En fortvilet mor viste fram sin sønns avlastningsbolig i Adressa - både i ord og bilder av en leilighet som er uryddig og full av maur. Slik som det framstår i artikkelen, er dette langt fra et sted der noen ønsker å overlate en pleietrengende sønn. Det gjør sterkt inntrykk.

Rutiner kan svikte, og hva som er årsakene til at forholdene var slik i akkurat denne avlastningsboligen, skal jeg ikke spekulere i. At det er et symptom på noe, kan det være liten tvil om. Og disse symptomene har vært påtrengende tydelige lenge.

Du trenger ikke være en trofast leser av lokale aviser for å finne et oppslag om Trondheim kommunes bo- og aktivitetstilbud (Boa). Det har i flere år vært skrevet side opp og side ned om forholdene i Boa. Inntrykket har blitt forsterket av kommunerevisjonens egen rapport, som støtter det som tidligere har kommet fram. Rapporten forteller om utrygge beboere, manglende fritids- og aktivitetstilbud, dårlig vedlikeholdte boliger, dårlig renhold i boligene, høyt sykefravær og høy turnover blant ansatte.

Høyt sykefravær preger tjenesten, tjenesten er blant dem med det høyeste sykefraværet i kommunen. Tjenesten sliter med å rekruttere og beholde ansatte, og det er ikke søkere til stillingene som utlyses. Dette gjelder alle typer stillinger, både vernepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte helgestillinger. Det er utstrakt bruk av innleie og overtid i tjenesten for å dekke opp behovet for folk. Dette skaper utrygge beboere, slitasje blant faste ansatte og er kostbart for kommunen.

Kommunens uttalte mål er hele og faste stillinger. Vernepleierne har stort ansvar på vakt, det er gjerne få vernepleiere på hvert tjenestested og man savner et faglig felleskap. Det er vanskelig å ivareta et faglig felleskap slik tjenesten er organisert. Dette er faktorer som gjør at fagfolk søker seg ut og bort. Viktig kompetanse forsvinner ut av tjenesten.

Avdelingslederne i Boa har store avdelinger, blant de største i kommunen, med mange ansatte spredt på flere lokasjoner. Dette er krevende og gjør det vanskelig å drive nærledelse, som jo er intensjonen.

Omdømmet til Boa er svekket etter år med beskrivelser av kritikkverdige forhold. Dette gjør noe med de som jobber der og med rekrutteringen av ansatte. Det jobbes knallhardt i alle ledd. Det er mange samvittighetsfulle ansatte som strekker seg langt for å skape en best mulig hverdag for brukerne.

Her som ellers i offentlig sektor er det er for lite av det meste, både penger, tid og varme hender. Spesielt nå i sommer er bemanningssituasjonen prekær, med utstrakt bruk av overtid og hyppige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, slik det også meldes om på andre områder innen helse- og velferd i kommunen.

Ansatte og ledere i Boa står i front og tar i mot det som er forståelig frustrasjon fra beboere og pårørende. Ansatte og ledere må bære det som er et politisk ansvar. For her har politikerne forsømt seg kraftig over år, og de vet det. Det er ikke til å komme forbi - underbudsjetteringen har tappet organisasjonen for krefter.

Utfordringene er tydelig beskrevet, og det vil kreve tid og ressurser før man er i mål med endringene som må til - så vi har ingen tid å miste. En gjennomgang og styrking av tjenesten må ha som mål å skape den kvaliteten beboerne og pårørende etterlyser. Den må gi arbeidsro til ansatte og ledere, gi ansatte og ledere rom for faglig utvikling, samt gjenoppbygge omdømmet til Boa og gjøre det attraktivt å jobbe i der.

Dette betyr i klartekst å bevilge mer penger til området slik at kommunen kan drive en verdig tjeneste. Så kjære politikere i Trondheim: Nå er det sommer og det kan kjennes lenge til man skal starte jobben med nytt budsjett. Men en sommer går fort - og det er ikke lenge til budsjetthøsten er her. Boa fortjener deres fulle oppmerksomhet, så det er best å møte høsten uthvilt.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe