Domstolene kan ikke drive generell folkeopplysning; vi må ta meddommerne som de er. Vi diskuterer med dem, men de skal ikke overkjøres. Fagdommerne skal ha respekt for det systemet vi har.

I en voldtektssak skal retten vurdere om tiltalte har gjort det han er tiltalt for, og om han forsto hva han gjorde. Når det gjelder begge spørsmål, skal all rimelig og forstandig tvil komme tiltalte til gode. Men er svaret ja på begge spørsmål, skal han domfelles og retten skal utmåle en straff. Straffen skal være i samsvar med hva som kan utledes av Høyesteretts praksis, som igjen bygger på tydelige føringer fra lovgiver, altså Stortinget. Straffene har blitt betydelig strengere de siste årene.

Vurderingen skal bygge på bevisene i saken, det vil si forklaringer, tekniske bevis og ev. sakkyndiges uttalelser. En slik vurdering vil på mange vis kunne være skjønnsmessig. Fagdommere, altså juristene i retten, kan bli snøblinde når hverdagen består av lovovertredere. Derfor har vi alltid med lekfolk på avgjørelsene, for å få inn vanlig folks erfaringer og et mer folkelig skjønn. Og lekdommerne er alltid i flertall.

Naturligvis kan holdninger og fordommer virke inn på hvordan bevisene vurderes. Men domstolene kan ikke drive generell folkeopplysning; vi må ta meddommerne som de er. Og vi endrer ikke folks holdninger ved et kveldskurs på et par timer. Uansett er det ikke mulig å kurse de 50000 meddommerne vi har, og om vi kunne gjøre det, er det mye annet de også burde læres opp i. Dessuten skal fagdommerne ha respekt for det systemet vi har. Vi diskuterer med meddommerne, men vi skal ikke overkjøre dem om vi er uenige.

Men i mangel av opplæringstiltak, her er noen tips til meddommere (og andre):

Du tror kanskje voldtekt er når noen hopper fram fra buskaset, haler dama inn i skogen og går løs på henne. Neida, ikke bare det. De fleste voldtekter skjer innendørs, og til og med mellom folk som kjenner hverandre.

Du får deg ikke til å tro at folk kan være så jævlige som det tiltalen beskriver, i hvert fall ikke den personen som står foran deg. Men seksualforbrytere er ikke siklende, skulende uhyrer; de ser helt vanlige ut og har gjerne jobb, familie, venner og stasjonsvogn. Og du tror du kan se på folk om de er skyldige. Dessverre, sånn er det ikke. Skyld vises ikke utenpå. Ikke få seksualforbrytere er sjarmerende. Du tror kanskje du kan se på folk om de snakker sant eller lyver. Neida. Her er vitnepsykologisk forskning klinkende klar: Å rødme, se i gulvet eller stotre betyr ikke at offeret lyver. Og veltalenhet er heller ikke det samme som sanndruhet.

Du tenker at ei jente som blir med ukjente på nachspiel har lagt opp til sex. Neida. Vanligvis drar folk på nachspiel for å få seg en fest og drikke enda mer. Du mener at hvis ei jente drikker seg full, røyker hasj eller tar andre ulovlige rusmidler så må hun pinadø selv ta ansvaret for det som skjer videre. Neida. Naturligvis er det ikke veldig smart å ruse seg tungt i en ukontrollert situasjon, det bør man la være uansett hvilket kjønn man måtte være utstyrt med. Men det er ikke en fribillett til sex for de tilstedeværende.

Du mener at hvis ei jente kliner med en fyr, har hun også lyst til – eller samtykket i – å ha sex med vedkommende. Neida, grensene for litt klining på en fest er noe annet enn å ha sex med noen. Du mener kanskje at hvis jenta sier ja til sex når hun sitter i sofaen, så gjelder dette som en ubrytelig avtale når hun havner på soverommet. Feil det også. Et «nei» i senga er det som gjelder. Og er hun sørpe full og fotlaus, trenger hun ikke engang å si nei – utnytting av at hun er slik, er voldtekt.

Du tenker kanskje at mannen var full og av den grunn ikke forsto hva som skjedde, og derfor må frifinnes. Feil – man kan ikke ruse seg fra skyld. Du skal i stedet spørre: ville han ha skjønt hva han gjorde hvis han hadde vært edru og upåvirket av rus? Er svaret på det «ja», er han skyldig, han skal vurderes som om han var edru. Lekdommeres holdninger kan reflektere slike uriktige forståelser, men jeg tror ikke det er vanlig. Det gode ved Hemsedalssaken er at den setter holdninger på dagsorden. En enda bedre behandling av voldtektssaker i retten handler ikke om å endre regler, men om at holdninger diskuteres. Det uheldige ved saken er at noen tar til orde for at offeret ikke bør anmelde. Ikke lytt på dette, men oppsøk voldtektsmottak og politi umiddelbart!