Vi mistet to av våre brødre. Og flere av oss er hardt skadet og berørt. Tankene mine går til alle mine modige venner som befant seg i Oslo i helgen. Til deres familier og bekjente. Takk til dere som strittet og sto imot. Dere som gikk i gatene og viste vei, selv om dere var redde. På slike dager som dette er det lov å være redd. Så lenge vi ikke forblir redde.

Frykt og uvitenhet kan fort bli en giftig kombinasjon. Hva er viktigst? Å spekulere på om pride er ideologisk begrunnet og om barna våre burde eksponeres for «homobransjen», eller å bruke noen dager i året på å løfte fram et samfunn som er kronisk undertrykt.

Jeg tror at barna forstår språket som kan kalles universell kjærlighet. Dette språket er det ikke alle voksne som forstår ennå. Hvis verden skal gå fremover, så må vi slutte å undervurdere barna våre.

Følg Olavsfest: Adressa-samtalen 2022 Facebook

For de heterofile (og andre) som måtte tenke at «pride angår meg ikke» og ikke ser grunnen til å gi pride oppmerksomhet, er dette spesielt viktig. Pride angår alle. Kampen for frihet må kjempes av alle. Hvis du ser noen som er annerledes, har en annerledes tro, livsstil eller legning enn deg selv. Løft dem frem. Ikke sitt stille. Hatet vokser i stillheten til lukkede munner. Like viktig som det er å spre kjærlighet, er det å ikke tolerere hatefulle ytringer som kommer av fremmedfrykt og ignoranse.

Vær en av de som står opp for det som er rett. Vær en som velger å vise mot der andre viker unna. Mot til å være nysgjerrig, mot til å ha et åpent sinn, mot til å anerkjenne. Vær stolt av sidemannen. Heterofil, homofil, bifil, trans, ikke-binær, snekker eller rørlegger. Fordi om du kanskje ikke får noe direkte utbytte av det selv, har du garantert gjort en enorm forskjell – for noen som trenger det.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe