Hvorfor er det helt greit å oppfordre til å kjøpe lokalprodusert mat, men problematisk å oppfordre til å kjøpe norskprodusert mat?
Snart er det igjen klart for Trøndersk Matfestival. Ei helg i året er Trondheim bygdenes by som møteplass mellom regionens mange lokalmatprodusenter og byens, samt tilreisende, forbrukere.
LES OGSÅ: Vi må produsere mer mat selv
Årets festival er den 13. i rekken. Festivalen har vokst for hvert år. Lokalmat er i skuddet og heies fram av nær sagt alle. Til og med landbruks-og matministeren synes å være på godfot med denne delen av norsk landbruk.
Samtidig er det krisestemning i store deler av det norske landbruket. Mangelen på nedbør, spesielt på Øst- og Sørlandet, har gitt en situasjon hvor bøndene prekært mangler fôr til dyrene sine. Normalt sett skulle første slått ha gitt godt med rundballer som skulle sikre grovfôr til både stor- og småfe gjennom vinteren. En fortvilet situasjon for både bonde og dyr.
Les også: Europeisk natur i sterk tilbakegang
Å produsere mat er biologi. Det er ikke tekniske problemer ved maskinene i en fabrikk som forårsaker krisen. En fôrkrise som kan gi ringvirkninger som forplanter seg fram i tid. Hvis bøndene må slakte ned betydelige deler av besetningen, og ikke minst hvis de må slakte ned mordyr, vil det ta tid å bygge opp besetningene. Det er ikke bare å la maskinene gå på høygir, for å få tilbake den produksjonskapasiteten en hadde før krisen inntraff. Dette er dyr, ikke maskiner.
Når bøndene nå tvinges til å sende dyr til slakting på grunn av at de mangler fôr, er det lett for at det hoper seg opp med kjøtt på fryselager. Ett bidrag vi som forbrukere kan gi, er å velge norskprodusert framfor importert. Men hvorfor er det tilsynelatende helt uproblematisk å oppfordre til å kjøpe lokalt, men straks mer problematisk å oppfordre til å kjøpe nasjonalt produsert mat?
Merkeordningen Godt Norsk ble i sin tid lansert som en konkurransestrategi for norsk landbruk. Hensikten var å få norske forbrukere til å foretrekke norskproduserte matvarer framfor importerte i en tid hvor grensevernet bygges ned. Godt Norsk ble ingen suksess, og deler av årsaken er trolig at konseptet ble oppfattet som for nasjonalistisk. Forskere har omtalt dette som økonomisk fiendskap – altså det fenomenet som oppstår når markedsføring av opprinnelseslandets fortreffelighet blir oppfattet som for intensiv av forbrukerne, eller i alle fall av grupper av forbrukere.
Mer debatt: Så kom en svær traktor med fres og sprøytet grus, is og asfalt inn over plenene på Flatåsen
I tillegg var Godt Norsk et merke som skulle garantere kvaliteten gjennom kontroll, dokumentasjon og sporbarhet. Et mer vitenskapelig eller ekspertbasert regime enn den andre konkurransestrategien, Norsk Gårdsmat, som også ble lansert i samme periode. Gårdsmat-strategien skulle sikre preferanse for det norske gjennom møte mellom produsent og forbruker. Med andre ord, det som lever videre i gårdsbutikker, Bondens marked og matfestivaler slik som Trøndersk Matfestival.
Lokalprodusert mat har blitt en vinner, selv om det er mange produsenter som sliter med å få en bærekraftig økonomi i produksjonen. Det er ikke det nasjonale, altså det norske, som er i fokus, men det er gården eller det lokale som blir opprinnelsessted. Det synes helt uproblematisk å framsnakke det lokale, mens det altså lett blir oppfattet som nasjonalistisk i en negativ betydning når man framsnakker det norske på samme måte.
LES OGSÅ: Ekspedisjon Trondheim
I dag er Godt Norsk erstattet av Nyt Norge som garanterer at produktet er norskprodusert, samt at bonden følger kvalitetssystemet i landbruket (KSL). Det er på ingen måte noe særegent norsk med merkeordninger for nasjonalt produsert mat. Vi finner fenomenet i de fleste vestlige land, men det synes som om mange tror at det å verne om eget landbruk er noe vi kun driver med i Norge. Blant annet har enkelte butikker i Sverige sluttet å selge importert kjøtt nå i sommer.
Den kommende matfestivalen vitaliserer sentrum av Trondheim på en måte få misliker. Det er det vanskelig å se for seg et levende norsk landbruk som sikrer befolkningen mat både til hverdag og fest uten volumlandbruket. Et landbruk som også gir store ringvirkninger i form av arbeidsplasser i andre ledd i matvarekjeden. Vi har ikke landbruksproduksjon i Norge fordi bøndene skal ha en jobb, men fordi vi som nasjon ønsker matsikkerhet. Sommeren 2018 er en påminnelse om nettopp dette.
Oddveig Storstad
oddveig.storstad@kristiania.no