Vi har sett en sterkt økende interesse for kosmetiske inngrep de siste årene.
Det er ikke lenge siden man lo av damer i Hollywood som fikset på utseendet sitt. Nå er vi der selv, og ingen deler av kroppen får være i fred for «forbedringsbransjen». Og de som bekymrer seg for om de er fine nok blir stadig yngre, helt ned i barnealder.
Fenomenet intimkirurgi har vært mye i media i det siste. NRK Innafor tar for seg den økende trenden med å la seg operere for å få et finere underliv. Vi ser hvordan plastikkirurgen gir journalisten usikkerhet om hun har fine nok kjønnslepper, eller om hun burde bla opp mange tusen kroner og rette på småting han påpeker. Noen kirurger tjener godt på å skape en usikkerhet hos de unge kvinnene. De hører at på den ene siden er det mye som er normalt, men at man kan få det bedre ved å gjøre en korreksjon. De hører kanskje ikke at 40 prosent faktisk har indre kjønnslepper som synes, og at det er normalt. Ingen forskning har heller vist at man kan operere seg til et bedre liv eller selvbilde, over tid i alle fall.
Det er svært få sikre tall på omfanget av kosmetisk kirurgi, men aktører innen markedet bekrefter at de har hatt en stor økning i omsetning og antall kunder de siste årene. Det åpnes nye klinikker, og man kan i stadig større grad designe sitt utseende, for å si det litt enkelt.
Les også debattinnlegget: Vi ble stående i villrede, på vei til en begravelse, og lure på om bilen var stjålet
Når det gjelder intimkirurgi, har jeg hørt at det kan være så mange som 20–30 klinikker som tilbyr dette, bare her i Norge.
Da sier det seg selv at kvaliteten kan bli varierende, og de unge kvinnene som legger seg under kniven tar sjanser, i håp om å få et bedre underliv. Det kan fort bli en del «cowboy-kirurgi» når det er så lite kontroll med hva disse klinikkene driver med.
For dette med kontroll er en av mine store bekymringer. Som lege selv, vet jeg at det er strenge krav og forventninger til hvordan man driver sitt fag, både faglig og etisk. Derfor er det bekymringsfullt at det tilsynelatende er så lite kontroll på hva som foregår innen kosmetiske inngrep.
Så vidt jeg har forstått, er det ingen krav om rapportering til myndighetene av verken antall operasjoner, eller hva det er de opererer. De virker til å drive i en mer eller mindre ukontrollert bransje, der man ikke engang vet om man skal kalle de opererte kunder eller pasienter. Men vi snakker faktisk om mennesker som både blir lagt i narkose og gjennomgår kirurgiske inngrep. Inngrep som er varige, og som innebærer de samme farene for bivirkninger, komplikasjoner og feilbehandling som all annen form for kirurgi. Hvorfor godtar norske helsemyndigheter en slik «texas-bransje»? Det er helt klart en del seriøse aktører, som også lider av at bransjen får drive slik.
Fikk du med deg dette debattinnlegget: Det er lett å være tøff i kjeften. Jeg har også slengt med leppa om late arbeidssøkende, men så ble jeg høyst ufrivillig arbeidsledig
Det er vel også strenge regler for markedsføring av kosmetiske behandlinger. Men aktørene finner smutthull, og vi ser reklame for ulike skjønnhetsbehandlinger hos enkelte av toppbloggerne.
Blogger som følges daglig av titusener av jenter, som lar seg påvirke av innleggene om rumpeløft og nesefiksing. Vi har heldigvis også toppbloggere som er sitt ansvar bevisst når det gjelder påvirkningskraft, og Kristin Gjelsvik som driver bloggen Style Connection er i en særstilling. Hun snakker høyt om hva hun mener om at noen av hennes «kolleger» er levende reklameplakater for dette.
Jeg mener det er andre ting enn underlivet til unge kvinner det må ryddes opp i her! Vi må få satt denne tematikken mer på dagsorden enn det er i dag. Ikke bare gjennom noen medieoppslag, men at myndighetene blir sitt ansvar mer bevisst.
Selv har jeg sendt et brev til Statens helsetilsyn, der jeg spør hvor grensene går for hva intimkirurgi er i forhold til såkalt kjønnslemlestelse. Ifølge straffeloven kan den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan, og påfører det varige forandringer, straffes med inntil seks års fengsel. Samtykke fra kvinnen fritar ifølge loven ikke for straff.
Vi kan ikke ha en utvikling der stadig flere og yngre mennesker går løs på kroppene sine, i håp om et lykkeligere liv. Det er gjerne en kortvarig glede, og skaper ofte nye behov for å korrigere et eller annet. Slikt kan vi ikke være bekjent, verken som leger, foreldre eller som politikere og samfunn.
Hør våre kommentatorer snakke om Senterpartiet, DDE-Bjarnes Nav-kritikk og mykporno på kino
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter