Akademikere klager over at Forskningsrådet må ta konsekvensene av merforbruket på fire milliarder. NTNU klager over at de ikke kan bruke så mange milliarder på nybygg som de hadde forestilt seg. Gang på gang opplever vi at det er store overskridelser på statlige byggeprosjekter innen universitets- og høyskolesektoren og vei- og jernbaneutbygging.

Hvis årsaken er dårlig planlegging, vil det si at planleggerne er inkompetente som ikke har kalkulert med uforutsette utgifter. Det slår tilbake på utdanningsinstitusjonene. En annen forklaring er at planleggerne spekulerer i at byggeprosjektet ikke hadde kommet i gang hvis den reelle prisen hadde blitt oppgitt.

Den mest høylytte sutringen kommer fra universitetsrektorer, professorer og andre akademikere med makt. Det er fortsatt slik at hovedtyngden av akademikere rekrutteres fra den øvre middelklasse. Mange er fra barnsben av vant til å bruke andres penger. Med romslig økonomi takler de som voksne uforutsette utgifter uten problemer. Vanlige arbeidsfolk som derimot ikke er født med gullskje i munnen, har god trening i å ta tæring etter næring. De av dem som har muligheter for å legge penger til side, står bedre rustet hvis noe uforutsett oppstår.

Det de akademikerne som sutrer tydeligvis ikke tenker på, er at skal de kunne overskride budsjettene, så må andre budsjetter reduseres. I verste fall kan det gå utover dem som er mest avhengig av dagens velferdssamfunn.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe