Mari Holm Lønseth (H) tok i Adressa nylig til orde for å myke opp strandsone-politikken her til lands. Innlegget fokuserte på fordelene ved å fjerne kommunenes plikt til å straffefølge ulovlig utbygging. Men vi hørte lite om ulempene.

I et halvt århundre har det vært forbudt å bygge i strekningen 100 meter fra sjøen. Det er gode grunner til dette: Vi må bevare kystnatur og sikre at vanlige folk har adgang til kyst og strand. Da er det viktig at folk vet at myndighetene straffeforfølger lovbrudd, også dem begått tilbake i tid. I dag har derfor kommunene plikt til å følge opp slike saker.

Men nå vil Høyre altså utrede en lovendring som går ut på at gamle saker skal kunne slås strek over. De åpner for å begrense eller fjerne kommunens plikt til å straffeforfølge. Høyre baner altså veien for et amnesti for dem som har tatt seg til rette bak fellesskapets rygg.

Jeg er enige med Lønseth i at det noen steder skal være mulig å utvikle strandsonen i områder med lavt utbyggingspress. Det finnes plasser der det er tynt med folk men tykt med strandsone. Om kommunen da ønsker å tolke lovverket litt annerledes, kan det være rettferdig. Nettopp derfor har regjeringen åpnet for en noe mer fleksibel håndtering av gjeldende lovverk.

Men det er noe helt annet å åpne for at utbyggere i enhver kommune, pressområder inkludert, skal belønnes for å bryte loven. Det er dette som kan bli konsekvensen dersom Høyres foreslåtte oppmykning blir gjennomført.

Timingen på forslaget kunne ikke vært dårligere. En fersk trusselvurdering fra Politiet advarer om at stadig flere bryter loven på denne måten, for eksempel ved å sette opp svære private kaier, brygger eller hytter uten å søke om lov. Høyres forslag sender derfor et farlig signal, et som minner om det gamle ordtaket: «Det er bedre å be om tilgivelse enn å spørre om tillatelse.»

Viktigst av alt: I praksis er Høyres forslag usosialt. For folk flest har ikke råd til å bygge hverken lovlig eller ulovlig i pressområdene. Spør man derimot det brede lag av nordmenn, som en Ipsos-undersøkelse gjorde i 2020, er bildet tydelig. Kun syv prosent av de spurte oppga at de ønsket å åpne for mer utbygging i strandsonen.

Derfor fremstår Lønseths forsvar for amnesti-politikken naivt. Hun skriver at «useriøse aktører som tar seg til rette og bryter loven, skal selvsagt ikke få operere uten ansvar» – men så er det jo nettopp dette Høyres lovforslag vil åpne opp for. Lønseth skriver videre at Høyre har «tillit til at kommunene fortsatt vil følge opp på en god måte». Men hvis vi er enige om at det er viktig at sakene blir fulgt opp, er det vanskelig å forstå hva Høyre vil oppnå med å tilrettelegge for det motsatte.

Forslaget om riking-amnesti i strandsonen er og blir dårlig Høyre-politikk. Kysten eier vi i fellesskap. De som bygger ulovlig, fortjener ingen utstrakt hånd.

OLAVSFEST: Adressa-samtalen 3. august: Åslaug Haga og Dag O. Hessen om natur vs. utbygging. Se hele programmet her

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe