Forskjellen mellom hva myndigheter og oppdrettsnæringen sier og hva de faktisk gjør for å bekjempe lakselus, rammer de ytre delene av Trondheimsfjorden urimelig hardt.
Sommeren 2010 gikk Lisbeth Berg Hansen ut og sa at det ikke var rom for noen produksjonsøkning før næringen klarte å håndtere lus og rømming. Lusetallene som fremkom denne sommeren var oppsiktsvekkende høye, og Trondheimsfjorden var ett av de mest belastede fjordsystemene. Det ble funnet flere hundre lus på mange sjøørreter, og vi hørte gjentatte ganger at nå var tidspunktet tilstede for å konsolidere situasjonen. Lusetallene har i tillegg vært høy både i 2011 og 2012.
På et havbruksseminar i Oslo onsdag 21. november presenterte Jon Arne Grøttum i FHL volumtallene for 2012, der det fremkom at næringen i inneværende år vil produsere 1.260.000 tonn. Dersom vi tar utgangspunkt i volumet for 2009 som var 870.000 og Lisbeth Berg Hansens referansegrunnlag, representerer dette en produksjonsøkning på ufattelige 45 prosent i en periode hvor det i utgangspunktet ikke var rom for vekst.
Norsk oppdrettsnæring er i ferd med å male seg godt inn i ett hjørne, og i tillegg til denne produksjonsøkningen kommer en håndtering av situasjonen som er oppsiktsvekkende når vår Fiskeriminister hevder å ta luseproblematikken på alvor. Utenfor Trondheimsfjorden finner vi det området i Norge med flest store merder, og de største måler 157 meter i diameter som representerer omtrent halvannen gang matta på Lerkendal!
Årets lusesituasjon utenfor Trondheimsfjorden har ifølge en foreløpig rapport vært kritisk høy, og en av hovedårsakene til det er nettopp de store merdene. 1. januar 2011 ble det innført et nytt regime som skulle forbedre resultatet av avlusningen. Mattilsynet innførte et krav til å benytte heldekkende pressenning som også skal dekke merden under, og som var en erstatning for bruken av skjørt hvor pressenningen går ca 10 meter ned rundt merden. Bruken av skjørt er ikke egnet til å gi lakselusa en tilfredstillende terapeutisk dose, da laksen trekker ned i merden for å unngå avlusningsmiddelet. Dette er igjen resistensdrivende, med det resultat at næringen må ty til enda sterkere medikamenter.
Det å behandle effektivt de største merdene er ren utopi der pressenningen som skal benyttes er over 3000 kvm! Med dagens lokaliteter som ligger strømutsatt til har situasjonen beveget seg fra vondt til verre. I dette bildet hører også lakselusas funksjon som vektor for virus smitte, og dagens utbredelse av PD smitte i Trondheimsfjorden kan kategoriseres som en epidemi. Lakselusa har en overlevelse på 150 døgngrader, er det 15 grader i vannet så har de 10 dager på seg til å finne seg en vert. Med sjøvann om vinteren på 5 grader, utvides denne perioden til hele 30 dager.
Lakselusa og virus ligger i de frie vannmasser og smitter fra anlegg til anlegg. Mattilsynets vedtak om at PD syk fisk kan bli stående i sjøen, representerer et knefall for de store aktørene i næringen. Ni anlegg har i dag PD smitte utenfor Trondheimsfjorden, mens det er hele ni anlegg der det er mistanke om PD smitte ifølge Veterinærinstituttet. Det byr i tillegg på store utfordringer å behandle denne fisken, da immunforsvaret er så sterkt redusert at den ikke tåler å bli behandlet. Som om ikke dette er nok, så får man heller ikke behandlet fisken oralt, da fisken har sluttet å ta til seg føde. Resultatet er en luseproduksjon på høygir i merdene, og dagens ”steinalder teknologi” med åpne merder forverrer situasjonen ytterligere.
Norsk oppdrettsnæring fremhever til stadighet at det er så tilspissede fronter når problemområdene kommer til overflaten og blir debattert. Er det rart? Den ansvarlighet som man skulle forvente av en storindustri i 2012, har utviklet seg til en evig repetisjonsøvelse på det motsatte. Man trenger ikke være en spåmann for å kunne fastslå at lakseelvene som sogner til Trondheimsfjordbassenget går krevende tider i møte, og resultatene av det lusenivået som har vært tilstede de siste tre årene vil gi seg utslag i ett redusert fangstvolum i 2013.
For en næring som avsetter et fotavtrykk på miljøsiden som norsk oppdrettsnæring gjør idag, og som samtidig legger for dagen en særdeles mangelfull evne til å håndtere problemene, kan ikke forvente at villaks interessene ønsker en dialog. Direktør for Miljø i FHL Aina Valland, var nylig ute og bagatelliserte effekten av lakselus, og fremhevet i tillegg at situasjonen var god til tross for overveldende dokumentasjon på det motsatte. På bakgrunn av uttallige forskningsrapporter både nasjonalt og internasjonalt, vet vi i dag at minimum 95 prosent av all lakselus i havet kommer fra oppdrettsanlegg eller rømt oppdrettslaks. Hvor har hun da fått en slik besynderlig oppfatning fra? Hun fokuserer i tillegg kun på en lusesituasjon i merdene. Det er som kjent situasjonen utenfor som skaper problemene for villfisken, og sjøørreten som er en viktig artsindikator på lakselusas effekt er iferd med og utryddes.
Tiden er nå overmoden for en total endring av dagens produksjonsregime. Norsk oppdrettsnæring har en tapt sak med dagens åpne merder, og erfaringsmessig gjør det langt vondere å tvinges inn i et nytt produksjonsregime, i stedet for å være proaktiv til dagens situasjon og problemer. Tilstanden i Trondheimsfjorden er ikke et internt anliggende for oppdrettsnæringen, det er snarere en trussel for mange av de viktigste villaksstammene vi har igjen.
«Hands on» i denne sittuasjonen er det villaks interessene krever, og det må handles nå.