Nyutdannede leger står i kø for å få jobb. Samtidig står regjeringen mer eller mindre og ser på at fastlegeordningen kollapser.

Hver dag kan man lese om kommuner over hele landet som ikke får ansatt eller erstattet leger i utlyste fastlegehjemler. De siste tallene viser at over 160 000 pasienter står uten fastlege . Fastlegeordningen må styrkes for å øke rekrutteringen av fastleger og for å få de nåværende fastlegene til å bli. Uten en slik investering mister vi en svært viktig del av helsetjenesten – en folkekjær ordning som sikrer tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted og sosioøkonomiske kår.

Fastlegeordningen utgjør hjørnesteinen i norsk helsevesen, men har stått i en krise i flere år. Fastlegene sorterer hvilke pasienter som må henvises videre og hvilke som kan behandles i primærhelsetjenesten. Dette avlaster sykehusene slik at de har kapasitet til å ta imot akutte og alvorlige tilstander som må utredes og behandles hos spesialist. I en underfinansiert fastlegeordning har ikke legene kapasitet til å ivareta rollen som skal avlaste sykehusene, noe som dermed vil påvirke pasientene og helsetjenesten som en helhet. Fastlegene må få mer tid til hver pasient og mer tid til å holde seg faglig oppdatert.

Helsetilsynet har konkludert i en ny rapport at en presset fastlegesituasjon gir svikt i helsehjelpen til sårbare grupper, og at det er grunn til å anta at tilsvarende svikt vil skje igjen. Det sier litt om alvoret i situasjonen fastleger over hele Norge står i. Kommunene klarer altså ikke å tilby innbyggerne et forsvarlig helsetilbud, og innfri retten til en fast lege. I tillegg viser en ny studie fra Norge at pasienter som har den samme fastlegen over tid, har færre sykehusinnleggelser og redusert dødelighet enn pasienter som har hatt en fastlege over færre år.

I dag finnes det ulike modeller for å etablere seg som fastlege. Man kan enten drive et legekontor som selvstendig næringsdrivende, ha en såkalt 8.2-avtale, der fastlegen er selvstendig næringsdrivende, men har inngått en avtale hvor kommunen tar ansvar for hele eller deler av kontordriften. Eller man kan være kommunalt ansatt fastlege med fast lønn og regulert arbeidstid. Hovedmodellen er å være selvstendig næringsdrivende, men det er positivt at det også finnes alternative modeller for fastlegedrift for de som ønsker fast lønn og en mer forutsigbar arbeidstid.

I allmennmedisinen møter man et bredt spekter av ulike tilstander og får mulighet til å følge pasientene gjennom flere faser i livet. Det å være fastlege kan være et godt og givende yrke, med en fleksibel og variert arbeidshverdag med god pasientkontakt og fine samtaler. Men alt dette forutsetter at man har en håndterbar arbeidstid og konkurransedyktig lønn. Fastlegeordningen trenger et økonomisk løft for at det skal bli attraktivt for unge leger å i det hele tatt ha lyst til å gå inn i yrket. Og like viktig er det å få leger som har mange yrkesaktive år igjen til å bli værende.

Nyutdannede leger forteller om en stor interesse for faget allmennmedisin, men likevel velger svært få å gå inn i yrket grunnet dårlige rammevilkår og et enormt arbeidspress. For å sikre rekruttering av fremtidens fastleger, er det en forutsetning av man arbeider under gode rammevilkår og lønnes for arbeidet man utfører. Ved å gjøre det attraktivt for yngre leger å søke på en stilling og etablere seg som fastlege, er det mer sannsynlig at de blir værende og bidrar til et godt helsetilbud i fremtiden. En investering i fastlegeordningen i dag vil være en investering i fremtidens helsevesen.

I tillegg til bedre arbeidsvilkår for fastlegene, er det også viktig å legge til rette for mer praksis i allmennmedisin og sikre god veiledning av studentene i læringssituasjonen. Primærhelsetjenesten har i dag ikke lovfestet utdanningsansvar for medisinstudenter. Det gjør at undervisning og veiledning av medisinstudenter i dag kommer på toppen av fastlegens øvrige oppgaver. Dette er ikke bærekraftig.

Hvert år utdanner vi omtrent 700 leger i Norge, i tillegg til at 500 norske leger tar utdannelsen sin i utlandet per år. For å jobbe som lege i Norge, må alle ferdigutdannede gjennomføre LIS1 (del 1 av spesialiseringen, tidligere kalt turnus). Våren 2021 var det 1240 søkere til 544 LIS1-stillinger. Kun 45 prosent  av søkerne fikk tilbud om stilling. Vi er altså i en situasjon der fastlegeordningen er i ferd med å kollapse, samtidig som flere hundre nyutdannede leger står i kø for å jobbe.

For at fremtidens leger skal beholde interessen for fastlegeyrket, og for at ordningen ikke skal kollapse, må det skje en investering. Vi trenger en økning i antall LIS1-stillinger og et stort økonomisk løft for fastlegeordningen. La nyutdannede leger gjennomføre LIS1, så vi kan utgjøre en ressurs i helsevesenet og redde fastlegeordningen. Pasientene fortjener å møte en faglig oppdatert fastlege som har tid til god pasientbehandling, men det forutsetter gode rammevilkår, håndterbar arbeidstid og tid til hver enkelt pasient.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe