Det er sørgelig lite som skjer på Facebook for tida. En stadig større taus majoritet sitter skrekkslagne bak sine skjermer og bare titter i smug. Jeg tror jeg vet hvorfor.

Du har helt sikkert sett det. Og hørt det. Og følt det på kroppen når det pruster og peser mellom kommentarfelt, statusoppdateringer, likes og tweets. Snirkler og snorkler seg inn i folks mentale handlingsrom mellom hode og tastatur. Iler beinvegen opp fra tastaturet, tripper på djevelben langs hendene og opp til hjernen på en stakkar. Så sitter du der da, med SoMe-dyret grodd fast i hypofysen. Skjelvende av mediesosial angst, og med akutt behov for å logge av all form for meningsberettiget kommunikasjon.Hvem er så dette uhyret av et beist? SoMe-dyret, folkens. Bygdedyrets nære slektning på sosiale medier. Aldri har det vært mer glefsende og grafsende enn nå.

Les også: Campus-strid mellom Kalvskinnet og Elgeseter

Les også: Høyskoleparken kan bli Elgeseter sitt Nidarø

Det er slett ikke alltid så lett å gjenkjenne det. Noen ganger tar det form av en godslig bestemor, med rødrutet forkle rundt midja og seterrømme i munnvikene, men med en grundig avsky for alle mørkhuda hijab-damer godt planta i hjerterota. Andre ganger viser det seg som en snerten treningsbabe i miniskjørt, som fordømmer alle som ikke har kommet inn i slike minimale plagg de siste ti årene. Hvorfor i all verden kan ikke folk bare skjerpe seg, glefser de. Kan de ikke bare slutte å spise kake! Tenk på barna– de stakkars barna som vokser opp med kake-, bolle- og potetgullspisende mødre, at ingen griper inn!

Så er det akademikerutgaven. Som ikke forstår hvorfor alle andre må forsøple feeden deres med irrelevante og uintelligente analyser av verden. Kan ikke folk bare ta seg en utdannelse? Les nå i alle fall en bok, bli litt smartere! Inntil så skjer, hold gjerne munn. Til du lærer deg å kommunisere med oss. Som oss. I vår verden.

Sofakrypdyret skal man heller ikke kimse av. Som generelt synes samfunnet suger, og venter på en tydelig leder som snakker deres språk. Let’s make Norway great again, for vi HATER, HATER, HATER! For eksempel hater vi alle midtlivskrisefolk i tights, slike syke utgaver av menneskearten som spretter opp på alle slags topper i terrenget. Sykler Birken til de kaster opp, for så å ABSOLUTT måtte skryte om det på Facebook etterpå. Kan de ikke bare la andre være i fred? De må da lære seg å ti stille! Akkurat som alle korrekte kunstnere har lært det. De vet at de ikke skal twitre og fjase om hva som helst på face, insta eller twitter. De vet at det ikke er kunstnerisk høyverdig å være kommersiell og pr-kåt. De vandrer rundt i sin katedral og ville heller sultet som Hamsun isteden for å legge ut en reklamesnutt om sin egen virksomhet på face. Det skulle sannelig tatt seg ut! Tenk om en viktig regissør eller anmelder hadde sett det?

Jeg husker i starten på Facebook-alderen. Det var tider, det. Da kunne en stakkar legge ut alt fra hverdagslige tanker om årets beste vaskemiddel, til betraktninger om dagens porsjon kjøttkaker i brun saus. Slike eksistensielle drypp fikk faktisk stå i noen lunde fred på sosiale medier, uten at alle på død og liv skulle akke og gremme seg over deres tilstedeværelse.

Det skjer ikke i dag. Faller du i skade for å legge ut et bilde fra en topptur eller sopptur du har vært på, kan du banne på at du blir kraftig fordømt av et voksende antall SoMe-dyr som har infiltrert hjernene rundt omkring i de tusen hjem. Har dere tenkt på at det noen dager er underlig stille på Facebook? Jo da, det finnes en og annen som desperat reklamerer for et arrangement han ikke har råd til å kjøpe annonse for, og noen mediefolk og forskere som styrer på i sine kretser, men ellers: påtagende stille. Det sitter en stor folkemasse der ute og bare kikker. De tør ikke ytre seg. Og jeg tror altså jeg har funnet ut hvorfor.

Så kjøttkak i brunsaus– bring it on! Gjerne i litervis. Peis på med toppturbilder og soppturbilder og jeg veit ikke hva. Jeg vil ikke bli en del av en skrekkslagen, taus majoritet. SoMe-dyret kan ta seg en bolle.