Marie Hjerrild Smedemark

  • Alder: 28 år

  • Familie: Kjæreste

  • Bor: Leier et rom i leilighet på Lund

  • Utdannelse: Mastergrad i arkitektur MAA fra Århus Arkitektskole (2016)

  • Aktuell: Ansatt som arkitekt hos Ark. Net i Kristiansand siden 2016

Du er dansk og tok arkitektutdannelsen i Århus, men din første jobb er hos Ark. Net i Kristiansand. Hva er sammenhengen?

– Det er vanskelig å få fast jobb som nyutdannet arkitekt i Danmark. Etter finanskrisen måtte mange danske arkitektkontor si opp folk, og de er fortsatt forsiktige med ansettelser. Det betyr at de fleste nyutdannede kun får prosjektstillinger i noen måneder, og så er det ut på arbeidsmarkedet igjen. En av arkitektmedstudentene mine er fra Kristiansand, og hun tipset om at det kunne være enklere i hennes hjemby. Jeg var heldig og fikk fast jobb hos Ark. Net rett etter studiene.

Er det store forskjell på utdannelsen og arkitekthverdagen mellom Danmark og Norge?

– I Norge jobber arkitekter mer selvstendig og har større ansvarsområde, mens de i Danmark jobber mest med formgivning. Der samarbeider de nemlig alltid med en bygningskonstruktør som tegner den tekniske biten. Utdannelsen i Danmark er også veldig kreativt lagt opp, og det liker jeg. Det tekniske kan man alltids lære seg, men det tar mye lengre tid å bli god på de kreative prosessene. Når det gjelder selve arkitekturen er det ikke veldig stor forskjell, for man har jo den nordiske tradisjonen begge steder.

- Som barn så bygget jeg huler i skogen og tegnet mye snittegninger av rom som jeg innredet, så interesse for å skape rom har alltid vært der. Som 10-åring spurte jeg min far om å få bygge et dokkehus. Foto: Kari Byklum

Hva er bakgrunnen for at du valgte yrket?

– Som barn så bygget jeg huler i skogen og tegnet mye snittegninger av rom som jeg innredet, så interesse for å skape rom har alltid vært der. Som 10-åring spurte jeg min far om å få bygge et dokkehus. Han sa at dersom jeg kunne regne ut hvor mye materialer jeg trengte, og sage det opp selv, skulle han betale. Det gikk fint, og pappa betalte.

Hva er din største styrke som arkitekt?

– Det er nok formgivningen, altså det som handler om å utvikle rom og konsepter. Når jeg jobber så tar jeg ofte utgangspunkt i det som ligger rundt, som landskapet eller byen. Så ser jeg etter det som er fint og det som fungerer godt, og forsøker å lage noe nytt som forsterker det gode i det eksisterende.

Kan du nevne noe du synes er spesielt viktig i god arkitektur?

– Det er en selvfølge at arkitekturen er funksjonell, men god arkitektur skal også være sanselig og sjenerøs, og denne kombinasjonen er både utfordrende og krevende å lykkes med. Jeg mener at arkitekturen skal skape gode opplevelser og gi noe tilbake til menneskene som bruker den, enten de bor eller jobber der, eller bare går forbi.

Hvor henter du inspirasjon fra når du skaper nye ting?

– Det kan være mange forskjellige ting. Her i området er det for eksempel mange sjarmerende sørlandshus, og jeg synes det er interessant at noen gamle bydeler fortsatt er fine etter så mange år. Forklaringen ligger mye i både proporsjoner og rytme, samt et håndverk som vitner om kvalitet. Det er interessant å ny-fortolke dette i en moderne utgave. Et annet eksempel er København, hvor de ulike nabolagene ofte har sin egen karakter, og man stadig kan oppdage nye ting.

Hvordan håper og tror du at arkitekturen i Kristiansand vil utvikle seg i tiden som kommer?

– Her i Kristiansand er det nødvendig å prioritere byrommet og bylivet bedre dersom man vil ha flere folk til å bruke byen. Vi må skape arkitektur som legger til rette for at mennesker kan møtes og utfolde seg, og at de selv finner en naturlig måte å bruke omgivelsene på. Et fint utformet byrom kan inspirere til så mye, for eksempel yoga, lesing og skating, eller kanskje noen setter seg ned med kaffen eller plasserer ut noen bord og lager et lite marked. Kristiansand er godt i gang, men jeg ønsker meg enda flere gode byrom som får folk til å finne på ting og bevege seg mer rundt.